Psykisk vold er definert av Bufdir som; negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket
Psykisk vold kan være holdninger eller handlinger som, uten bruk av fysisk makt oppfattes som fiendtlige, truende, kontrollerende eller ydmykende, og som kan gi en følelse av frykt, skyld, skam, eller mindreverd.[1][2] Begrepet brukes særlig om slike holdninger og handlinger når de foregår i nære relasjoner. Psykiske skader som følge av psykisk vold kan blant annet være angst, depresjon, PTSD, eller selvmordstanker.[3]
Definisjonene er skrevet med utgangspunkt i vold i nære relasjoner. Bufdir har likevel også en bredere definisjon på dette;
«Hva kan sjikane, hets og trusler være? Trusler og truende atferd (psykisk vold) kan uttrykkes både verbalt (for eksempel «jeg vet hvor du bor»), gjennom kroppsspråk (for eksempel «gi fingeren», vise knyttneve) og ved skade på materiell. Formålet er å skape ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet».
Hvis vi ser på noe av den samehetsen som er dokumentert gjennom FB gruppen «Duođaš Sámecielaheami – dokumenter samehetsen» så er det dessverre mange eksempler som er så alvorlig at det faller godt innenfor definisjonene av psykisk vold. Det er dokumentert rene og tydelige trusler vold, trusler som kan leses mer mellom linjene, og beskrivelser av hva enkelte kunne tenke seg å gjøre mot samer, både som enkeltpersoner fordi de er samer, og som gruppe. Spesielt er reindriftssamer utsatt for dette.
Vi vet at enkeltsaker som har kommet opp i media har trigget store mengder med slike utsagn, og ved flere tilfeller har hetsen vært så intens og så omfattende, og også gjentagende, at det uten tvil vil kunne beskrives som psykisk vold i følge definisjonene over.
Eksempler på slike saker er «Kirasaken» fra Alta, der en løs hund ble skutt av en reindriftsutøver, og også Fosendemonstrasjonene, som medførte mye svært stygg hets mot unge samer.
Også samiske jurister har fått kommentarer om at de «heretter må se seg over skulderen» og kommentarer med lignende innhold, etter å ha uttalt seg om rettighetsspørsmål i mediene.
Saken er omtalt i avisa Ságat.
Akkurat som beskrevet i definisjonene på psykisk vold, så vet vi at samehets kan gi følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket. Samehets kan påvirke den psykiske helsen, og spesielt for de som opplever alvorlig og gjentagende hets. Vi må derfor kunne konkludere med at samehets kan være psykisk vold.
Les om hvordan du kan ta vare på deg selv under temaet selvhjelp.
