Det er viktig å få prøvd flest mulig saker i rettssystemet slik at vi kan få trukket opp noen grenser for hva man skal måtte finne seg i og ikke. Hvis du anmelder en sak som så blir henlagt, så husk at du har anledning til å klage på henleggelsen. Det ble gjort i forkant av den første dommen mot samehets vi fikk i Norge, i 2019. Les om det å anmelde på samehets.no
Saken mot en mann i 50-årene ble først henlagt av politiet, men etter at henleggelsen ble påklaget, så kom den opp for Salten Tingrett i februar 2019. Mannen ble dømt i både tingretten og lagmannsretten til 18 dagers betinget fengsel og 15 000kr i bot.
Retten mente at flere av utsagnene var svært nedlatende, nedverdigende og krenkende mot samer.
Mannen forsvarte seg med at han kjedet seg, og at innlegget var ment kun som humor. Hans forsvarer argumenterte for at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger , men også i det daglige, og at hans klient derfor måtte frifinnes.
-Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten, sier Haug i retten.
– Det må også karakteriseres som grovt krenkende og sjikanøst når han beskylder samene for med vilje å jage reinsdyrene ut på veiene for å få tilkjent erstatning, og at samene selv ikke bidrar økonomisk til fellesskapet, heter det i dommen.
Dommen ble ansett å være svært viktig, da det var den første samehetssaken som har vært prøvd for retten og endt med dom.
En mann fra Selbu måtte betale 13 000 kr etter å ha skrevet en kommentar på Holtålen kommune sin FB side i 2020. Mannen lot sin frustrasjon komme til uttrykk da han leste et innlegg om at en scooterløype måtte stenge de siste to dagene i påska grunnet reinflytting.
Saken fikk en forenklet behandling i rettssystemet fordi landet ble coronastengt like før saken skulle gå for retten. Pandemien er trulig også en av årsakene til at denne saken ikke fikk veldig mye oppmerksomhet i mediebildet.
Saken om Gauldalsløypa ender i midlertid ikke der. En av grunnene til at stengingen av scooterløypa skapte så mye sinne og hets rettet mot samer, var at et lokalt firma hadde satt opp en lavvo(!) ved løypa, like ved det reingjerdet til Gåebrien Sijte. Det at løypa måtte stenge to dager før påska var over, gjorde at innehaverne gikk hardt ut i media og anklaget reindriftssamene for å være vrange, egoistiske, og i veien for lokalbefolkningen.
«-Nå er det på tide at samene begynner å betale for seg og slutte å snylte på hederlige lokale mennesker» uttalte innehaveren til Nea Radio.
For å forstå hvor krenkende denne uttalelsen er, så må man vite noe om den lokale samiske historien. Akkurat der de lokale næringsdrivende hadde satt opp sin lavvo for å selge pølser og hamburgere til scooterfolket, fikk forfedrene til de lokale reindriftssamene i Gåebrien Sijte sine gammer revet og sine eiendelen stjålet av dalførets bønder, i et forsøk på å fordrive samene fra området. Så ble reindrifta nesten utradert grunnet enorme erstatningssummer fra de samme bøndene. Dette førte mange familier ut i stor fattigdom.
Når man kjenner forhistorien så er påstanden om at samene snylter på hederlige lokale mennesker ekstra sårende og vond. Samtidig så er historien godt kjent i den lokale samiske befolkningen, men helt fortrengt i majoritetsbefolkningen.
Sverre Fjellheim sin bok «Gåebrien Sijte – en sameby i Rørostraktene» dokumenterer denne historien godt. Les om historien her. Boka kan bestilles på nett, eller lånes på biblioteket.
