Når man har vanskelige perioder i livet, kan man etterhvert gå seg fast i depressive og negative tanker. Når vi i tillegg opplever hets, trakassering og fordommer, så kan det i en del tilfeller oppleves som dråpen som får begeret til å renne over.
Det å føle at man må kjempe for kulturell overlevelse som same, som folk, det å hele tiden måtte stå i kampen for språk, kultur, tradisjoner, rettigheter og næringsgrunnlag er utmattende. Hets og rasisme kommer på toppen av dette. Står vi i mye motgang så kan vi ha mindre kapasitet og energi igjen for å takle ydmykelser, krenkelser og hat. Det betyr ikke at vi er hårsåre og skjøre av den grunn. Det betyr bare at nok er nok.
Det kan være vanskelig å komme seg løs og se noe positivt når vonde følelser sitter fast i magen, de leie tankene maler rundt og rundt i hodet uten stopp, og pusten ikke når forbi den klamme kloa som klemmer om brystet.
Hvis det går så langt at det vonde og vanskelige tar så stor plass at det hemmer livskvaliteten i dagliglivet og innskrenker hvordan vi lever livene våre, så må vi stoppe opp og be om hjelp fra profesjonelle. Det er ingen skal å be om hjelp, det er tvertimot modig å tørre å stole på andre mennesker, og gi dem tilliten som de trenger for å få til å hjelpe oss til å finne tilbake til livsgleden og hverdagen.