De fleste vet at reindrift er en samisk næring. Blant andre samiske næringer er fiske og havbruk, elvefiske, utmarksnæringer, jordbruk, duodji/ duodje /duedtie, og samisk reiseliv
Samiske næringer kjennetegnes av en kombinasjon av tradisjonell kunnskap, tilpasning til ulike miljøer, og kulturell betydning. Samisk utmarksbruk (meahcásteapmi) innebærer tradisjonell kunnskap om bruk av tilgjengelige ressurser for livsopphold, og er en viktig del av den samiske kulturen.Historisk sett har samiske næringer utviklet seg i takt med endringer i miljø og samfunn, men de er fortsatt sterkt knyttet til naturen og tradisjonelle verdier.
Reindrift: Reindrift er kanskje den mest kjente samiske næringen, men historisk sett har ikke alle samer hatt like sterk tilknytning til den. Samisk reindrift er kjent for sin nomadiske reindrift, hvor de flytter med reinflokkene mellom ulike beiteområder gjennom 8 årstider. Reindriftsbefolkningen har også historisk sett drevet med betydelig handel med andre befolkningsgrupper. Les mer om reindrift her.
Fiske og havbruk: Fiske har alltid vært viktig i Sápmi, spesielt i de sjøsamiske områdene. Sjøsamene har tradisjonelt kombinert fiske med sanking, båtbygging, jakt og jordbruk. Elvesamisk kultur er knyttet til fiske, utmarks- og jordbruk. I de sjøsamiske næringene har det alltid vært en tankegang om å bevare naturen og unngå overforbruk. På denne siden, til Nordlige Folk, finner du en liste over gode kilder, inkludert flere videoer og programmer om sjøsamisk kultur og fiske, for å lære mye mer.
Elvefiske: Elvesamisk kultur defineres som en kultur som springer ut av et særpreget næringsgrunnlag knyttet tett til fiske, utmarks- og jordbruk.Man kan kalle det en del av sjøsamisk kultur, men det er også grunnlag for å omtale den særegne tilpassingen som den elvesamiske kulturen er for en egen variant samisk kultur. Lær mer om elvesamisk kultur på sidene til Deanuinstituhtta, der finnes gode lærerike artikler. Age Solbakk har skrevet boka Čáhcegáttesámiid kultuvra – Den elvesamiske kulturen, som også gir en omfattende innføring i denne delen av samisk kultur.
Jakt: Jakt har vært et viktig supplement til reindriften, til sjøsamisk og elvesamisk kultur, og utmarkskultur, og har også blitt brukt i rituelle handlinger og for å beskytte tamdyr.
Jordbruk: Mange sjøsamer har drevet med jordbruk og dyrehold selv om gårdene ofte var mindre enn «norske» gårder og mer basert på selvberging og byttehandel, og ofte i kombinasjon med andre samiske næringer. Nordlige Folk har en en god nettside med mange gode ressurser om temaet, inkludert videoer og tvprogramr. For de som ønsker å lese om historie om sjøsamisk jordbruk, dyrehold og fiskerbønder, anbefales Johannes Falkenbergs bok Bosetningen ved Indre Laksefjord i Finnark; opptegnelser fra 1938, som ligger på nett i digital utgave.
Se NRK -tv sitt program Under Lyngsalpene, Om barskt jordbruk og freskt friluftsliv på Lyngen-halvøya, 70 grader nord, ved å klikke på bildet under.
Skogssamisk kultur: Skogssamene i Sverige har tradisjonelt levd av jakt, innlandsfiske, utmarksnæringer og reindrift i skogstraktene. Lokalhistoriewiki har en artikkel her. Baalka har en artikkel om ulike samiske levemåter. Les om Malå Skogssameby her og ser en video om deres reindriftsår.
Duodji: Samisk håndverk, eller duodji/duodje/duedtie, er en viktig del av samisk kulturarv og identitet. Det representerer tradisjonelle ferdigheter og er en kulturbærende næring som bidrar til samisk språk, kultur og næringsutvikling. Mye av råvarene til duodji kommer fra reindrifta, og fra naturen ellers. Lær mer om duodji/duodje/duedtie på Duodjeinstituhtta sin nettside.
Utmarksnæringer:
Samisk utmarksbruk, eller meahcásteapmi, er samenes tradisjon og kunnskap om hvordan man benytter seg av tilgjengelige ressurser for livsopphold, som inkluderer blant annet sanking, jakt, fiske og handel. Bruken er endret over tid, men utgjør fortsatt en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det å beherske og kombinere mange ulike forhold og bruksmåter i utmarka har vært et kjennemerke for samiske livsvilkår.
Sjøsamene har tradisjonelt hatt sitt virke i kystområdene og har livnært seg av fiske, jakt og gårdsbruk. De har ofte kombinert ulike næringer, som fiske og jordbruk, og har vært avhengige av byttehandel for å skaffe seg det de trenger. Sjøsamiske næringer har også vært preget av en tankegang om å bevare naturen og unngå overforbruk.
Utfordringer og vern:
I dag er reindriften den eneste samiske næringen som er beskyttet ved lov. Fiske er ikke offisielt anerkjent som en samisk næring, og lover og regler har gjort det vanskelig for sjøsamene å fortsette med tradisjonelt fiske. Det har vært store diskusjoner om fiske og havbruk kan defineres som tradisjonelle samiske næringer, til tross for tradisjonell kunnskap, språk og verdier knyttet til disse næringene. Les og lær mer om disse temaene på Nordlige Folk sin side om fiske.
Kulturell betydning:
Samiske næringer er viktige kulturbærere og bidrar til å opprettholde samisk språk, tradisjoner og kunnskap. Reindrift, utmarksnæringer, naturnæringer (meahcásteapmi) og tradisjonell kunnskap om natur, dyreliv og overlevelse overbrakt gjennom generasjoner er fortsatt svært viktig for samisk ungdom. Sammen med urfolkskunnskap andre steder i verden, beskrives metoder og levesett som er bærekraftige i hele verden, noe storsamfunnene burde lytte til når man søker å bevare vår felles jordklode for ettertiden. Les mer om reindrift i hele verden på hjemmesiden til International Centre for Reindeer Husbandry.
Tradisjoner er viktig for det samiske folket, men det er ingen motsetning mellom å være tradisjonell og moderne på samme tid. Også samer bor i en verden med moderne behov, og det har utviklet seg moderne samiske næringer, i tillegg til andre yrker som man også trenger i samiske samfunn.
Moderne samiske næringer
Samisk Kulturnæringer og Kreative Næringer
Samisk kreativ næring defineres som en næring der samiske kulturelementer utgjør hovedelementet i virksomheten. Denne næringen omfatter et bredt spekter av aktører; musikere, artister, dansere, kunstnere, forfattere, dramatikere, skuespillere, fotografer, designere, med flere. Den samiske kreative næringen består ofte av mange små bedrifter, ofte enkeltmannsforetak, der mange (men ikke alle) også har en annen jobb ved siden av. Samiske kultur- og kreative næringsaktører bidrar til bærekraftig verdiskaping, samtidig som de viderefører og videreutvikler tradisjoner og kultur. Bedrifter med basis i samisk kunst og kulturuttrykk representerer etterhvert mange arbeidsplasser i Sápmi.
Samisk Reiselivsnæring
Samisk reiseliv defineres som reiseliv der samiske kulturelementer utgjør hovedelementet i virksomheten. Mange av bedriftene er små, ofte enkeltmannsforetak, likevel er det stor variasjon. Flere av reiselivsbedriftene er knyttet til tradisjonelle samiske næringer, som et ekstra ben å stå på for innehaver. Mange ligger i distriktene, langt unna flyplasser og andre transportknutepunkter. Næringen har vært i vekst i flere år. Med et stort oppsving i reisevillige turister etter pandemien, så er det mange om beinet som ønsker å få drahjelp av og tjene penger på det samiske «temaet». Det er viktig at samene selv får presentere egen kultur på egne premisser. Også innenfor reiseliv er bærekraft viktig.
Les om Sametinget og Tromsø kommunes samarbeidsprosjekt Vahca, med ønske om å bidra til at samer ikke skal oppleve at historien om egen kultur og identitet blir glemt og fortrengt, eller eksotifisert og forenklet gjennom kommersialisering.
Eksempler på samiske kunnskapsinstitusjoner inkluderer Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole, Sametinget, Samisk arkiv, kultur- og språksentre, og samiske museer. Disse institusjonene sysselsetter mange kunnskapsrike mennesker, som yter viktige bidrag til det samiske samfunnet gjennom sitt arbeid. I tillegg finnes ansatte på VGS, ungdoms- og barneskoler, samt i samiske barnehager.
I tillegg finnes NASAK, som ligger under Bufdir. Disse arbeidsplassene er eksempler på et stort samisk helsefagmiljø, men det finnes også mange flere samiske helsearbeidere ved andre større og mindre institusjoner.
Samiske Medier
Det er viktig å ha et sterkt og uavhengig samisk mediemangfold for å sikre samisk selvstyre på mediefeltet, i tråd med retten til selvbestemmelse og urfolks rettigheter. De representerer mange viktige arbeidsplasser, som bidrar inn i det samiske samfunnet. Det å definere hva som er samiske medier skal vi ikke gjøre her, men vi nevner noen som kan gå inn under paraplyen, det finnes flere.
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake dette kan ha negativ innvirkning på hvordan nettsiden fungerer for deg.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
Er sitasjonen kritisk og du har behov for øyeblikkelig hjelp? I slike tilfeller skal nødtjenestene benyttes, fortrinnsvis medisinsk nødhjelp og/eller Politi. Disse kan bistå deg slik at du får nødvendig bistand 24 timer i døgnet – året rundt.
