Naturen gir en forbindelse til nære og kjære som ikke er med oss lenger. Det gir tilhørighet og en dypere mening å stå på forfedrenes mark når livet er vanskelig. Man kan finne trøst og glede ved å sitte på den samme bakken og koke kaffe, se utover de samme viddene og vannene, trekke garnet på samme sted som generasjoner har gjort før deg, ro båten ut til der áddjá/aajja/bestefar bestandig fikk fisk, følge reinen i de samme sporene, plukke bærene på myrene der din áhkku/áhkko/aahka/bestemor tok deg med.
Å utøve tradisjonskunnskap man har fått gjennom generasjoner kan gi mestring og og retning i livet. At man er i naturen og er en del av naturen, oppleves for mange som en helende kraft som kan være viktig for menneskers fysiske og psykiske velvære. Samisk åndelighet i naturen handler om nettopp dette, forholdet mellom mennesker, dyr og natur.
Uansett om man har et sterkt kristent livssyn eller et livssyn preget av gammel samisk folketro eller gudetro, så er naturen viktig. Den skal respekteres, fordi vi eksisterer i naturen og av naturen, som en del av den. Ikke som naturens voktere som kan temme, styre og utnytte den. Også om vi lever liv som er mer moderne enn de våre formødre og forfedre levde.
Professor og litteraturviter Harald Gaski har nylig gitt ut en spennende bok «Vuoiŋŋalašvuohta Samisk åndelighet : An Essay on the Śámi People’s Spiritual Connection to Land», en bok fra forlaget ČálliidLágádus, fin introduksjon til den åndelige dimensjonen samenes tilknytning til land og vann, fra samisk ståsted og basert på samisk tradisjonskunnskap.
NRK Faktor har i sitt arkiv et spennende program fra 2006, «De tror på ånder», der de snakker med tidligere kommunelege i Kautokeino, Øyvind Vandbakk, som kom som nyutdannet lege til Kautokeino, hvor han ble værende i en mannsalder, og ble godt kjent med lokale skikker og tradisjoner. I dette programmet forteller han om sitt møte med tradisjonell samisk medisin og healing. Man ser man nærmere på tradisjonene og snakker med lokale samer, og med guvllárat med god kjennskap til tradisjonell medisin og healing.
Les også NRK artikkelen fra 2024 om guvllár (helbreder) Ellen Marit P. Sara, som åpner opp om sine evner og om hvordan hun hjelper andre. Artikkelen finnes både på norsk og samisk.
Her finner du en NRK artikkel om samisk åndelighet og natur, et intervju med Tom Kappfjell om hans dokumentar prosjekt om hellige samiske fjell, dokumentaren Biessegh – Sacred mountain. som foreløpig er en kortfilm, og man jobber med å finansiere det å lage en lengre dokumentar.
Forsker ved VID Tromsø, Lovisa Mienna Sjøberg har forsket på samisk tro og åndelighet. Her kan man finne hennes artikler.
Tore Johnsen, samisk teolog, professor ved VID Tromsø har skrevet om samisk kristendom og nærheten til natur i boken «Sámi -Nature Centered Christianity in the European Arctic, Indigenous Theology beyond Hierarchical Worldmaking.» Den er engelskspråklig, men kommer snart i nordsamisk språkdrakt. Du kan kjøpe den også som digitalbok.
Jorunn Ludviksen Jernsletten har forsket på hvordan sørsamer fortolker landskapet de bor i. Avhandlingen «Bissie Dajve Relasjoner mellom folk og landskap i Voengel-Njaarke sïjte» kan lastes ned på nett.
Den gamle samiske naturreligionen lever enda i beste velgående i Sápmi. Helse og livsstilsmagasinet Medium har en artikkel om sjamanen Robert Aleksander Vars Gaup om hvordan han finner kraften i naturen. Vars Gaup er en av flere nålevende samiske sjamaner.
Reaidu har en fin artikkel for de som er interessert i å lære mer om samisk religion før kristendommen. Der finnes også flere kilder. Sjamanistisk forbund har en god oversikt, med kilder, over samiske guder og gudinner.
Her finner du den norske kirkes side om Samisk Kirkeliv og Samisk kirkeråd. I sørsamisk område finnes det en sørsamisk menighet, Saemien Åålmege.
Saemien Åålmege har ansatt en egen prest for sørsamer. Her er bilde fra en utendørs vintergudstjeneste de hadde i samarbeid med Samisk helseteam i Hånesåsen i 2023.
Naturens helsebringende krefter har blant annet vært brukt aktivt hos SANKS gjennom Meahcceterapiija /utmarksterapi for familier i Karasjok, men også av Samisk Helseteam på Røros.
Her finner du en brosjyre om SANKS, der blant annet Familieenheten som tilbyr meahcceterapiija beskrives. Dette tilbudet er også tilgjengelig for samer på svensk og finsk side. Her finner du informasjon på svensk.
Bilder fra helseteamet sine lavvotreff, uteaktiviteter og bålsamtaler finner du på teamets fb side her.
Å være ute sammen er godt for å motvirke ensomhet og utenforskap, på tvers av generasjoner. Her er bilder fra Hånesåsen, Røros kommune, der Sørsamisk Helsenettverk har satt opp lavvoen sin. Bålet er en fantastisk arena for de gode samtalene, og for å forebygge utenforskap. Å bruke leirbålet og bålsamtale i helsesammenheng kan du lese mer om i vår artikkel om leirbålet.
Det gir trygghet i forhold til egen kultur og identitet å være ute sammen på tvers av generasjoner. Naturen er en viktig arena for å overbringe tradisjonskunnskap og respekt for andre mennesker, dyr og natur.
Et viktig prinsipp er sporløs ferdsel. Man skal ikke legge igjen søppel, og man skal aldri bygge «varder» der man har vært. Ved å ta vare på naturen tar vi vare på vår kultur, oss selv, våre barn, og eksistensgrunnlaget for våre etterkommere.
