Gákti/gáppte/gapta er fellesskap, individuelt og personlig på en gang. Den påvirkes av motebildet og vår egen smak. Det forteller historien om hvem vi er og hvem vi hører til gjennom en kombinasjon av utforming, mønster og design, fargebruk og fargenes forhold til hverandre, i samspill med tilbehøret. Det er også en veldig sterk identitetsmarkør, som har i seg potensialet for mye følelser for de som tar det på seg for første gang, og som gir tilhørighet, identitetsboost og kofteglede.
I motsetning til norske bunader og svenske folkedrakter, som er veldig låste i sin form, tillatt farge og materialbruk, så er altså koftetradisjonene noe som har funnet en form for balanse mellom tradisjon, utvikling, mote og personlig smak. Tross disse stadige endringene, så er det så mye koder og symbolikk som ligger i plaggene som må tas hensyn til når man setter sammen og syr en kofte. Hva som er innafor av personlige endringer varierer, og drives ofte frem av unge samer og kreative syere som på ett vis «forhandler» frem det de liker med familie og miljøet rundt seg uten at de bryter med det som skal kommuniseres i kofta. Hvis familie og miljøet ikke «godtar» endringene, så forkastes de til neste syrunde.
Visste du at det finnes moter og trender som er viktig når unge samer skal kle på seg gákti/gáppte/gapta?
I noen områder forsvant koftebruken en gang etter krigen, og har blitt revitalisert. Noen steder var det kun enkelte familier igjen som holdt på tradisjonene, mens spesielt i sentrale samiske strøk var koftetradisjonene sterke og ubrutte.
Lyngen er et eksempel på et område der koftebruken har blitt revitalisert på 1990-tallet, og fått en veldig oppblomstring på linje med andre samiske områder. Les historien om Lyngenkofta på nettportalen Nordlige Folk, og hvordan bruken har utviklet seg frem til i dag.
På Samiske Veivisere sin nettside finner du en artikkel som gir en fin grunnleggende informasjon om gákti/gáppte/gapta, historie, og bruk, og eksempler på noen forskjellige typer.
Hvis du aldri har hatt kofte, og ikke har noen i din nærmeste familie som kjenner din slekt sine tradisjoner, så anbefales det at du bruker litt tid til å gjøre litt grundig forarbeide. Snakk med slektninger, gjør undersøkelser, snakk med koftekyndige som vet noe om akkurat din slekt, utifra deres historie og tilhørighet.
Duodjeinsttituhtta og Sameslöjdstiftelsenen er faginstitusjoner du kan spørre om råd.
Foreningen Sámiid Duodji, Duodjeinstituhtta og Sameslöjdstiftelsen har nettverk og lag over hele Sápmi, har god oversikt over hvem som syr på bestilling, og hvem som kan mye om de forskjellige koftene.
Mange av de samiske språk og kultursentrene rundt om arrangerer jevnlige kurs i mønsterlaging og koftesøm, og samiske foreninger rundt om like så.
Sameslöjdstiftelsen har en god artikkel for du som ønsker deg din første gákti/gáppte/gapta, som du absolutt bør lese.
Men det som i tillegg er viktig er å snakke med kultur- og tradisjonsbærere og lytte til det de vet og rådene de gir.
Interesserer du deg for å gå dypere inn i temaet og lære mer, så er Sámij åhpadusguovdásj -Samernas Utbildingscentrum i Jokkmokk noe å vurdere. Her kan du lese om deres utdanning og kurs.
Vil du vite mer? Boka Bunad, Norsk Bunadsleksikon, Alle bunader og samiske folkedrakter, gir en ganske god inføring i detaljer om gákti/gáppte/gapta, og anbefales virkelig, men den skriver ikke alt om alle.
Det finnes mange andre bøker som tar for seg spesifikke gákti/gáppte/gapta og går nøye inn i detaljer. Spør Duodjeinsttituhtta om aktuelle bøker. (liste vil kunne kommer her etterhvert).
