Siden tidlig på 1700-tallet har samer blitt utsatt for kulturpress for bli en del av det norske samfunnet. Og fra omkring 1850 var dette en del av offisiell norsk politikk. Selv om man i dag tar avstand fra denne prosessen finnes det enda tydelige spor av fornorskingspolitikk i det moderne samfunnet. Dette setter preg på hvordan samer som minoritet blir oppfattet av andre, og hvordan samer oppfatter seg selv. Har du tatt deg tid til å reflektere over din identitet og posisjon i det samiske og norske samfunnet? På Bufdir sine siderer det noen verktøy som kan hjelpe deg på vei, og noen veldig fine videoer som adresserer problematikken.
Utover 1800-tallet ble den nasjonalistiske politiske ideologien stadig mer sentral. For å styrke nasjonen ble det sett på som viktig å skape en sterk kulturell, religiøs, politisk og språklig tilhørighet. Samtidig som man var opptatt av å sikre norske verdier og territorier. Denne følelsen kan ha en positiv effekt, ettersom den er samlende for majoriteten. Men den er også undertrykkende, spesielt for minoriteten. Et eksempel på dette er hvordan samer og kvener ble behandlet av norske myndigheter fra midten av 1800-tallet.
Flertallet i det norske Stortinget støttet en hard fornorskingslinje. Det ble trukket linjer mellom Kautokeinoopprøret og den samiske befolkningen som en fremmed og fiendtlig nasjonalitet. Johan Sverdrup, statsminister i perioden 1884 – 89, mente at den eneste redningen for samene var å bli absorbert av den norske nasjon. Man mente at de ikke hadde en kultur eller sivilisasjon som var verdt å ta vare på – og de kunne sågar være en fare for staten. Det ble også gjort koblinger til norsk sikkerhetspolitikk, der man så på innflyttere fra Finland (kvener) som en nasjonal fare. I denne perioden ble både samer og kvener omtalt som fremmede folkeslag. Og det ble iverksatt en politikk for å tvinge begge minoriteter til å forlate sitt språk og kultur.
Med Folkeskoleloven av 1889 ble vedtaket om enhetsskole innført i Norge. Det vil si at alle barn skulle – uavhengig av etnisitet og bosted – ha en sjuårig utdanning innenfor det samme skolesystemet. Samisk og finsk ble fjernet fra skolen. Og ved å ikke anerkjenne det samiske språket i over hundre år, mistet samiske skolebarn i flere generasjoner sitt opprinnelige språk. I tillegg ble skolegangen preget av at mange satt flere år på skolebenken uten å forstå hva som foregikk, ettersom all undervisning ble gitt på norsk.
Lytt til opplesning av Sannehets og forsoningskommisjonens rapport på Nrk sin nett side «Norge Lytter» her.
En god ressurs i forhold til å lære om fornorskningspolitikken, er NASAK sitt webinar Konsekvenser av Fornorskningspolitikken – Fornorskningssår gjennom 100 år.
Det var ikke bare barna som ble tvunget til å sette samisk språk og kultur til side. I den verste fornorskingsperioden ble det innført en jordsalgslov for Finnmark i 1902, der det ble fastsatt at kun norsktalende skulle gis adgang til å kjøpe jord. Jordeieren ble også tvunget til å opplyse om sin etniske opprinnelse. Dette rasistiske prinsippet var en del av det formelle norske lovverket helt frem til 1965. Den første samiske stortingsrepresentanten – Isak Saba – som var en del av representantskapet i perioden 1906 – 12, gikk til valg for å fjerne denne loven. Men vant ikke frem til tross for sitt treffende spørsmål som gle gitt til den samiskpråklige avisen Sagai Muittalægje 1. mars 1906: Vil ikke gresset vokse like bra på enga, om man taler norsk eller samisk? Holder det ikke med at samene må kjøpe den jord som fra gammelt av har vært deres egen?
Charles Darwin lanserte i 1859 sin naturvitenskapelige lære om at kun de sterkeste individene ville ha livets rett. Mens andre ville gå til grunne. Disse prinsippene ble overført til menneskesamfunn, og resulterte til en innbyrdes rangering av kulturer. Den overførte betydningen av Darwins naturvitenskaplige teori har fått betegnelsen sosialdarwinisme.
Denne måten å betrakte menneskeraser, og deres verdi, overtok oppfatningen av at den arktiske kulturen var underlegen den sørskandinaviske. Datidens forskere hevdet at samenes livsgrunnlag var på nivå med den under steinalderen, og at den samiske kulturen hadde stivnet på et utviklingstrinn mens resten av det sørskandinaviske samfunnet hadde utviklet seg. Med innføringen av sosialdarwinismen ble samene definert som mennesker fra en laverestående kultur. Der den nomadiske livsformen ikke ga de eiendomsrett.
Det er en lang rekke av lover, politiske vedtak, vitenskap og vedtatte sannheter som understøtter det historiske faktum at samer i generasjoner har blitt utsatt for institusjonell rasisme. Ofte blir det hevdet at offisiell fornorskingspolitikk ble forlatt på 1960 tallet. Men effekten av denne politikken fortsetter, også i dag. Blant annet har Dagfinn Høybråten, leder av Sannhets- og fornorskningskommisjonen, uttalt at fornorskingen av samer, kvener og skogfinner kaster skygger inn i moderne tid. Kommisjonen avga sinrapport til Stortinget 1. juni 2023, og kan leses her.
