Hets, hatprat og hatefulle ytringer er et stort samfunnsproblem. Forskning viser at samer opplever hverdagsrasisme og diskriminering oftere enn majoritetsnordmenn. Begrepet samehets blir ofte brukt for å beskrive disse handlingene. Her har vi samlet noen fakta for å gi en kort beskrivelse av hva samehets egentlig er.
Les mer om hva forskningen sier om omfanget av samehets her.
For å forstå samehets, så må vi først se på definisjon av rasisme.
Rasisme er hets, fordommer, utestenging eller diskriminering basert på etnisitet, nasjonalitet eller hudfarge. Det kan være å tillegge noen visse negative egenskaper eller holdninger basert på slike kriterier, og kan være stigmatiserende, krenkende, trakasserende og truende. –
Kulturer som man selv ikke er en del av vurderes ofte som mer primitive, å ikke ha like gode verdisett som egen kultur, samt å ha mindre å bidra med til samfunnet man selv er en del av, evt være til hinder/bryderi for samfunnet, og ha lite eller ingen verdi. Det kan også være en forestilling om at mennesker kan deles inn i «raser», som kan graderes i forhold til egenskaper, intelligens eller verdi.
Les mere om rasisme på rasismeveilederen. Den er laget av Likestillingssenteret KUN.
Samehets er hetsende, nedsettende eller fordomsfulle kommentarer om eller til samer basert på forestillinger om at samer som gruppe har negative egenskaper, dårlige holdninger, mindreverdig kultur, mindre mental kapasitet eller kognitive evner, er mindre empatiske enn flertallskulturen, eller er til hinder for utvikling i majoritetssamfunnet fordi de er samer. Dette kan man kalle rasistiske holdninger.
Det kan også komme frem som humor og vitser med samme holdninger og tematikk, og forventes da å tåles fordi det er humor. -Eksempler på humor og vitsing
Det kan være veldig ubehagelig å bli utsatt for hets og diskriminering rett og slett på bakgrunn av hvem og hva man er. Lovverket skal beskytte mot rasisme og hatefulle ytringer, men likevel så kan det være vanskelig å vurdere hva som er straffbart og ikke. Noen ganger så må man bare anmelde og avvente utfallet av en evt etterforskning og mulig rettsprosess. Noen ganger blir sakene henlagt på bevisets stilling. Vær klar over at du kan klage på en henleggelse, og vær klar over at den første historiske dommen mot samehets, den såkalte Saltensaken, først ble henlagt, så påklaget, før gjerningspersonen ble dømt i både tingretten og lagmannsretten. Lær mer om Saltensaken i artikkelen om dommer mot samehets i Norge, Saltensaken og Gauldalsløypa.
Lær mer om å anmelde samehets på Sametinget sin nettside om samehets, samehets.no
Les mer om hva loven sier her.
Samehets og «vanlig» rasisme har mye til felles, men samehetsen har noen særegenheter i forhold til tematikk og kontekst som skiller seg ut.
Vi velger å inkludere konspirasjoner og historieforfalskning i vårt begrep samehets, fordi disse tingene ofte er et bakteppe for mye av samehetsen som har blitt dokumentert gjennom Facebook gruppen «Duođaš Sámecielaheami / Dokumenter Samehetsen». Konspirasjonsteorier og historieforfalskning henger ofte sammen. Lær mer om disse parhestene i suodji sin artikkel konspirasjonsteorier og historieforfalskninger – med eksempler.
Etnisk diskriminering er den vanligste formen for diskriminering som samer opplever, og foregår på en rekke arenaer, og spesielt unge samer opplevelser. I tillegg til fysiske arenaer – som skole, arbeidsliv og bosted – forteller unge at de har opplevd krenkelser på sosiale medier.
Institusjonell diskriminering på arbeidsplasser, i skole og i kontakt med det offentlige er noen av arenaene samer ofte opplever uønsket adferd. Men forskning viser at også samer hetser samer. I studier utført av førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen (UiT Norges arktiske universitet, Tromsø) er det i kapittel 7 – Selvopplevd diskriminering av samer i Norge – dokumentert at samer opplever hets og diskriminering av andre samer. Les publikasjonen her.
Hansen skriver at dette må sees i sammenheng med fornorskingsprosessen, og måten denne prosessen har påvirket store deler av den samiske befolkningen til å føle en skam forbundet med sin egen identitet. Gjennom assimilering av egen identitet og språk har ført til en fornektelse og fortielse om det å snakke og akseptere sin egen bakgrunn. Når samer diskriminerer samer påpeker Hansen at dette er en reaksjon på holdningen i majoritetssamfunnet, og at nedsettende snakk om samer leder oppmerksomheten vekk fra egen samisk bakgrunn.
Tre av fire unge samer forteller at de opplever diskriminering fordi de er samer, i følge en rapport om psykisk helse til unge samer. Likevel anmeldes svært få av disse hendelsene. I et intervju med NRK Troms og Finnmark sier professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Ketil Lenert Hansen, at det ikke er en kultur blant samer om å melde i fra. Man skal takle slike ting selv. I følge Hansen har hetsen blitt så normalisert at mange ikke tenker over at det er hets. I artikkelen fra 2022 etterlyser også Hansen informasjon om på samisk språk om at man kan melde fra, og hvordan man går frem.
Våren 2024 lanserte Sametinget i samarbeid med Politidirektoratet samehets.no, som er en veileder for utsatte og pårørende.
Personer som blir utsatt for hets og annen diskriminerende adferd kan oppleve dette som skremmende og svært nedverdigende. Dette er ikke bare et samfunnsproblem, det er også et problem for individet. Ettersom det kan ha direkte og skadelige konsekvenser for ens egen psykiske og fysiske helse. På denne siden får du informasjon som forhåpentligvis gir deg hjelp til å forstå og håndtere følelsene som oppstår, eller du kan bruke denne innsikten til å hjelpe andre.
