Reindrift er en veldig viktig næring for det samiske samfunnet, selv om det i dag er slik at de fleste samer ikke driver med reindrift. Det kalles en kulturbærende næring. Hva innebærer det? Hva vet du egentlig om samisk reindrift og er det slik at alt det du mener du vet faktisk stemmer? Lær mer om denne rike tradisjonsnæringen og hvorfor den er så viktig.
Samisk reindrift er en kulturbærende næring. Det betyr at den har vært og er svært viktig for å befare og videreføre samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. I reindrifta brukes det mange ord som ikke finnes i norsk språk, og som både er beskrivende for natur, dyreliv, værforhold, miljø og også forvalter en unik tradisjonskunnskap båret videre gjennom generasjoner.
Reindriften er også en viktig leverandør av både kjøtt og råvarer til duodji/duodje/duetie -tradisjonell samisk håndtverk og brukskunst. Næringen har en symbolsk verdi også for mange som ikke er direkte eller nært knyttet til den.
Tall og fakta fra reindriftas egen nettportal,reinfakta.no:
Ca. 3000 personer er tilknyttet reindriften i Norge
Reindrift utøves i 140 kommuner i Norge
Reindrift utøves fra Hedmark i sør til Finnmark i nord
Totalt antall er dyr er ca 215.000 i Norge (2023). Av disse er om lag halvparten i Finnmark.
Administrativt er det 6 regioner og 82 reinbeitedistrikter og sidaer /sijter
Reinfakta.no er en veldig fin kunnskapsportal der man kan lese gode artikler rein, næringen, om reindriftsutøverne og deres hverdag og levesett. Kunnskapsnivået om denne unike kulturen er dessverre alt for lavt i storsamfunnet, og det er en utfordring, reinfakta.no er et utmerket sted å få gjort noe med det kunnskapshullet.
Det er veldig mange mennesker som har sterke meninger om reindriftsnæringen, både privatpersoner og politikere. For mennesker som er en del av reindriftsmiljøet kan en god del av utsagnene og meningene om reindrifta fremstå som langt fra den hverdagen de kjenner. En god del av utsagnene fremstår som rent oppspinn, myter og løgn. For å kunne skille hva som er hva, så er det bestandig lurt å ha en åpen og undrende tilnæring.
Innsikten om at vi må lytte, ha et åpent sinn og bli kjent, skaffe oss kunnskap om de andre sine livsverdner, er også viktig for å øke forståelse og samarbeid mellom reindriftsmiljøet og storsamfunnet. Vi må være ydmyke for at vi ikke automatisk vet hva som ligger til grunn andre mennesker sine tanker, handlinger, og vurderinger. Suodji/suodje/suaja håper å bidra til dette ved å løfte frem de gode ressursene som finnes også på dette området.
Reinfakta.no har et veldig godt opplegg til bruk i skolen, som de kaller reinskolen, og som anbefales til lærere som samisk tema i undervisningen. Det kan være vanskelig å finne gode vinklinger på dette, men her får man et ferdig opplegg som passer over hele landet, men som vil være spesielt viktig til bruk i skoler som er i områder der det finnes reindrift.
Mange mennesker som har sterke meninger om reindriftsnæringen, både privatpersoner og politikere. For de som er en del av reindriftsmiljøet kan en god del av utsagnene og meningene som fremmes om reindrifta fremstå som langt fra den hverdagen de kjenner.
4 millioner eksperter
Mange kommer med påstander om reindrifta som er uten rot i virkeligheten, og negative forestillinger, myter, fordommer og kunnskapsløshet om både folk og næring gjentas i mange sammenhenger. Dette medfører en stor belastning for de som rammes, og skaper frustrasjon og fortvilelse for mange.
Det finnes gode ressurser for å lære om samisk reindrift. Vi vil her løfte frem 2 veldig gode bøker.
Samisk Reindrift, Norske Myter, fra omslaget: Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden. Denne boka drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. I motsetning til bildet som skapes av medier, politikere og forvaltning, argumenterer forfatterne for at den tradisjonsbaserte reindriften er en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues derimot av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning. Boka viser at det er grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egen tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor.
Gåebrien Sijte, en sameby i Rørostraktene (Sverre Fjellheim) er en bok som forteller den svært godt dokumenterte og sjokkerende historien om hvordan reindriften lengst sør i landet nesten ble utradert av en knallhard fordriving og enorme erstatningssummer. Men det er også historien om reindriftslovgivningen, og hvordan holdningene til samene på den tiden satte føringer for loven som også regulerer reindrifta i dag. Det er virkelig en bok verdt å lese. Januar -25 finnes den å kjøpe på Røros museum, og den kan lånes på biblioteket.
Nrk intervjuet forfatter Sverre Fjellheim om boka i 2012
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake dette kan ha negativ innvirkning på hvordan nettsiden fungerer for deg.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
Er sitasjonen kritisk og du har behov for øyeblikkelig hjelp? I slike tilfeller skal nødtjenestene benyttes, fortrinnsvis medisinsk nødhjelp og/eller Politi. Disse kan bistå deg slik at du får nødvendig bistand 24 timer i døgnet – året rundt.