Hva er minoritetsstress, og hvordan kan jobbe for å motvirke det?

Hva er minoritetsstress?

Mange samer opplever hets, stigmatisering og fordommer, i tillegg til at de må kjempe for å få rettigheter som majoritetsnordmenn tar for gitt. Den samlede summen av dette kan man kalle for minoritetsstress. Det kan være svært skadelig.

Minoritetsstress defineres av Store Norske Leksikon slik:

«Teorien om minoritetsstress forklarer den økte andelen psykiske lidelser (særlig angst, depresjon, rusmiddelavhengighet, selvmord og spiseforstyrrelser) og fysiologiske tilstander som høyt blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer blant minoritetsgrupper sammenlignet med majoritetsbefolkningen som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig sosialt miljø.»

Voksne for Barn skriver om minoritetsstress, rasisme og psykisk helse hos barn her.

Nasjonal digital Læringsarena har en artikkel om minoritetsstress her.

Sintef har publisert en rapport i 2024 på bestilling av Barne- ungdoms og familiedirektoratet, som heter «Erfaringer med minoritetsstress» skrevet av Roshan das Nair og Kari Sand, der du kan lese mer om minoritetsstress i Norge, selv om den ikke skriver spesifikt om det samiske.

Her er en engelskspråklig artikkel om minoritetsstress, og tips til å håndtere det. «Thriving in the face om minority stress«

Ressurser

Bøker Videoer Rapporter Nettsider Presentasjoner Annet

Hvordan snur vi alt dette fra negativt, til positivt fokus?

Vi starter med å forstå historiske sammenhenger, lære hva det kan gjøre med noen av oss og hvorfor, få hjelp til bearbeiding ved behov, støtte hverandre, bygge hverandre. Vi bestemmer oss for å svare på hets, hat, fordommer og kunnskapsløshet med å lære om egen kultur, historie, språk, og positiv identitetsbygging rundt det å være same. Sånn kan vi også bidra til å spre kunnskap, og bygge et sunnere og tryggere samisk samfunn.

Hva er det vi kjenner på?

Retten til å slippe å betale for flere samtaletimer med helsearbeidere, der du må forklare om din kultur, din historie, verdier og ditt levevis, fordi de ikke har kunnskap, og ikke kan hjelpe deg før du har lært dem opp. Slippe å høre «jeg har lært så mye om samisk kultur av å ha deg som pasient».
Retten til å ikke bli sjikanert fordi du snakker samisk med familie eller venner på kafeen, bussen eller butikken.
Retten til å ikke bli sjikanert, befølt eller slått ned fordi du går med gákti/gappte/gaeptie (samisk kofte). Retten til å ikke måtte skjule hvem og hva du er i skolegården, kantina, på bussen.
Retten til å ikke kjenne deg utrygg når du er ute på fjellet og treffer folk som ikke liker at du er gjeter rein, til å slippe å bli truet med vold, eller utsatt for vold fordi du er den du er.
Slippe å måtte forsvare deg i rettssystemet om igjen og om igjen, for å få drive med tradisjonell næring. Å slippe å ta enda en runde, når familien din kanskje har måttet stå i mer enn 150 år sammenhengende i rettstvister, uten pause, og tapt de fleste.
Retten til å slippe å høre hvordan du og dine er i veien for fremskritt og utvikling, bare tenker på deg selv, og hva du kan få av erstatning fra staten, selv når det kjennes som om du har ofret alt. Slippe å høre hva du koster samfunnet, og at alt ville vært bedre uten deg og dine.
Retten til å slippe å måtte ta ansvar for og forsvare alle andre samer for alt de måtte ha gjort av ting majoriteten ikke liker.
Retten til å slippe å lure på om du er god nok, selv om du er same. Til å slippe å leve med ettervirkningene av at familien din måtte leve med skam, og prøvde å skjule eller utviske sin kultur og sitt språk for å overleve. Ettervirkningene av internatskoler og knallhard fornorskning.
Retten til å ikke måtte være redd for om du og dine kjære skal klare å stå i presset, og for at noen skal gi opp underveis. Retten til å slippe å høre hvor hårsår du er og lite du tåler, når sannheten er at du tåler alt for mye. Til å ikke måtte kjempe for retten til å ha en fremtid for din kultur.