Dessverre er mange samer blitt vant til å måtte tåle en viss grad av hets, på skole og arbeidsplass, i lokalmiljøet på fritiden, i kommentarfelt under avisartikler og debattinnlegg, eller gjennom forskjellige typer sosiale medier. Kommentarer, vitsing, sleivspark og og hverdagsrasisme mot en selv og mot familie slekt og venner oppleves ubehagelig, urettferdig og sårende. En del av hetsen, spesielt det som kommer frem på nett og sosiale medier, kan være mye mer alvorlig enn som så. Det kan være svært krenkende, nedverdigende og truende. Likevel, det skal mye til før vi velger å heve vår røst og si at dette ikke er greit.
Samehets er en rekke hendelser som legger seg lag på lag i vår bevissthet. Slike erfaringer gjør noe med folk. Man kan oppleve frustrasjon, sinne, fortvilelse, angst og kjenne på usikkerhet for fremtiden.
Miha-undersøkelsen og andre undersøkelser viser at samehets har et stort omfang, les mer. Slik skal det ikke være. Vi vet også at hets og rasisme er skadelig for helsen til både unge og voksne.
Hva kan vi gjøre selv for å beskytte oss mot dette problemet, for at det ikke skal påvirke oss i for stor grad, for å ta vare på oss selv og de vi har rundt oss?
Det er ikke i vår kultur å klage høyt eller å prate mye om slike tema. Det er likevel viktig å snakke med noen man stoler på, støtte hverandre og ikke bære på fortvilelse og frustrasjoner alene.Hvis du ikke vet hvordan du skal forholde deg, og hvem du skal snakke med, så kan skrive inn til suodji sin chattetjenesten og be om råd. Av og til kan man gå seg fast i negative tanker og følelser. Da er det viktig å be om hjelp fra profesjonelle, som f.eks. SANKS.
Av og til er samehets så alvorlig at det bør anmeldes til politiet. Det kan du lære mer om på samehets.no Men ikke all samehets, uansett hvor vondt det er, er straffbart. Da er det viktig å diskutere videre steg. Om det ikke er straffbart, bør det likevel adresseres. Skole og arbeidsmiljøer er eksempel på steder der det skal være trygt å oppholde seg.
Det å stå opp for seg selv og sine, og si ifra om at det finnes en tålegrense er en måte å ta kontroll over hetsen, la den som hetser få klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt, og på sikt bidra til å begrense fenomenet. Når vi blir sittende med følelser som skam, sinne og håpløshet, så kan det å heve stemmen sin også være en måte å håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte. Det å plassere skammen der den hører hjemme i stedet for å bære den selv, er viktig, for vår egenomsorg, og omsorg for de vi har rundt oss.
Det er fint å se at så mange unge aktivt står opp mot samehets, og ikke lenger tier. Samtidig så er det viktig å minne unge samer på å ikke fokusere for mye på netthets. Mange nettroll er ikke mottagelig for saklig argumentasjon. Å bruke for mye tid energi i kommentarfelt kan avle frustrasjon, uro og negative tanker. Kanskje er det bedre å ikke gå i konfrontasjon med enkelte av de som sitter ved tastaturet. Hvis du føler at du må, skriv en kommentar, så du får sagt i fra. Vurder evt å melde inn kommentar eller innlegg.
Så kan det viktigste du gjør være å endre fokus. Å velge å fokusere på det som er positivt med det å være same, alt det fine med den samiske kulturen, og dele dette med andre kan være mer effektivt i kampen mot samehetsen, rasismen og fordommene enn å havne i en vond meningsutveksling på nett, der «motstanderen» har bestemt seg og ikke vil lytte.
Det er viktig å beskytte seg selv, ellers vinner «trollene».
