Samehets, eller diskriminering av samene, er en del av norsk og skandinavisk historie som strekker seg langt tilbake i tid. Samene har opplevd ulike former for undertrykkelse og diskriminering opp i gjennom historien. For å begynne å forstå samehets, er det viktig å ta forstå både kulturelle, politiske og sosiale faktorer som har påvirket både det samiske og norske folket gjennom tidene. Her følger en historisk tidslinje som kanskje gjør det litt enklere å forstå hvorfor samehets fortsatt er et tema når vi skriver 2024.
1. Forhistorisk tid til middelalderen
I de tidligste kjente periodene av samisk historie var det ingen tydelige tegn til systematisk undertrykkelse av samene. Det samiske folket levde i store deler av det nordlige Skandinavia og hadde etablert en nomadisk livsstil som var sterkt knyttet til naturen, reindrift, jakt og fiske.
- 800-tallet til 1000-tallet: På denne tiden var det relativt fredelig samliv mellom samene og de norrøne folkene, men tidvis forekom det plyndring og konflikter, spesielt da vikingene ekspanderte nordover. I denne perioden startet også kristningen av Skandinavia, noe som etter hvert skulle få konsekvenser for samisk kultur og religion.
2. 1600-1700-tallet: Kristning og kolonisering
På 1600- og 1700-tallet begynte systematiske forsøk fra både danske og svenske konger på å kristne samene. Dette var en del av en bredere europeisk trend der ikke-kristne folkeslag ble sett på som mindreverdige. Den samiske religionen, som besto av sjamanisme og naturbaserte guder, ble demonisert, og samene ble tvunget til å konvertere til kristendommen.
- 1600-tallet: Norske og svenske myndigheter etablerte misjonsarbeid blant samene. Dette førte til ødeleggelsen av samiske hellige steder, slik som offersteiner og seider, og samiske religiøse ledere, kalt noaider, ble forfulgt.
- 1700-tallet: Den samiske befolkningen ble også utsatt for økonomisk undertrykkelse gjennom lover som begrenset deres rettigheter til land og ressurser, særlig i områder hvor det ble oppdaget verdifulle naturressurser som skog og mineraler.
3. 1800- og tidlig 1900-tallet: Assimilasjonspolitikken
På 1800-tallet intensiverte den norske staten sin assimilasjonspolitikk, ofte kalt «fornorskningen», som var rettet mot å integrere samene inn i den norske kulturen ved å utrydde deres språk og kultur.
- 1850-1950: Fornorskningspolitikken ble en offisiell del av norsk statsstyring. Dette inkluderte blant annet forbud mot undervisning på samisk i skolen og en generell marginalisering av samisk kultur i offentligheten. Samiske barn ble sendt til internatskoler hvor de ble straffet for å snakke sitt morsmål, noe som resulterte i tap av språk og identitet for mange.
- 1852: Kautokeino-opprøret var et uttrykk for samisk motstand mot fornorskningen. Dette var en konflikt der samiske opprørere angrep lokale myndigheter og representanter for den norske kirken. Selv om opprøret ble slått hardt ned på, er det i dag et symbol på samisk motstand mot undertrykkelse.
4. Midten av 1900-tallet: Økende politisk bevissthet
Etter andre verdenskrig begynte det å vokse frem en sterkere samisk bevegelse som kjempet for kulturelle og politiske rettigheter. Dette ble forsterket av en bredere urfolksbevegelse globalt, samt en økende internasjonal anerkjennelse av urfolks rettigheter.
- 1960- og 1970-tallet: Det ble økt fokus på urfolks rettigheter i Norge, og samiske aktivister begynte å organisere seg for å få anerkjent sine rettigheter til språk, land og kultur. I denne perioden ble også Samisk Råd (nå Samerådet) etablert som en paraplyorganisasjon for samiske interesser på tvers av landegrensene i Sápmi.
5. Alta-saken og anerkjennelse av samiske rettigheter
Et av de viktigste øyeblikkene i moderne samisk historie var Alta-konflikten på 1970- og 1980-tallet, der samiske grupper, miljøvernere og andre aktivister protesterte mot utbyggingen av et kraftverk i Altaelva, et område med stor kulturell betydning for samene.
- 1979-1981: Alta-saken førte til massive protester og sultestreiker, noe som vekket oppmerksomhet rundt samiske rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Selv om kraftverket ble bygget, førte konflikten til økt politisk bevissthet om samiske rettigheter.
- 1989: Opprettelsen av Sametinget i Norge var en direkte følge av Alta-konflikten. Sametinget ble en viktig institusjon for samisk selvbestemmelse og har siden jobbet for å fremme samiske interesser og rettigheter.
6. Moderne tid: Anerkjennelse og utfordringer
I dag er samene offisielt anerkjent som urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Selv om det er gjort store fremskritt når det gjelder samiske rettigheter, gjenstår det utfordringer, spesielt knyttet til samisk språk og kultur, samt rettigheter til land og ressurser noe som ofte skaper konflikter og grobunn for at samehetsen igjen kommer til overflaten.
- 2005: Finnmarksloven ble vedtatt i Norge, som gir samene større medbestemmelse over landområder i Finnmark.
- Fortsatt diskriminering: Selv om samene har fått økt politisk innflytelse og synlighet, opplever de fortsatt diskriminering. Dette kan sees i form av negative holdninger til samisk språk, kultur og reindrift, samt konflikter om ressursforvaltning, særlig i forbindelse med vindkraftutbygging, gruver og andre inngrep i naturen som truer tradisjonelle samiske næringer.
- 2023: Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking og rapport av fornorskning og urett over samer og kvener/norskfinner
Oppsummering
Samehets har gjennom historien vokst frem av religiøs, kulturell og politisk undertrykkelse. Fra tvangskristning på 1600-tallet, fornorskning på 1800-tallet og kampen mot Alta-utbyggingen på 1900-tallet, til moderne tiders utfordringer med diskriminering og rettighetskamp, har samene kjempet for å bevare sin kultur og identitet. Ofte sitter sterke økonomiske, politiske og øvrige interessegrupper – mange med stor makt – i «andre enden av bordet». Selv om det er oppnådd betydelig anerkjennelse av samiske rettigheter, er det fortsatt behov for tiltak mot samehets i det moderne samfunnet.
Samene og deres kamp for rettigheter er derfor et viktig kapittel i både norsk og internasjonal urfolkshistorie.
