DÄrlig fysisk og psykisk helse er tett forbundet med risikoen for Ä utvikle ikke-smittsomme sykdommer. Det er ogsÄ en forskjell i levealder og livskvalitet. Statistikk viser at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer i snitt lever ca 20 Är kortere enn andre. De som sliter psykisk beveger seg ofte mindre enn andre, og isolerer seg mer. DÄrlig sÞvnkvalitet er ogsÄ et velkjent fenomen. Risikoen for fysiske plager Þker i takt med konsekevensene av f.eks angst og depresjon.
Mange har kjent pĂ„ den deilige fĂžlelsen av sommerfugler i magen nĂ„r man er nyforelsket. Eller Ă„ kjenne pĂ„ at man er litt kvalm fĂžr en stor begivenhet. Dette er bare noen eksempler pĂ„ hvordan din mentale tilstand pĂ„virker fordĂžyelsen. Andre, og mer alvorlige mentale tilstander, kan forsterke smerte og ubehag – og rent endre fysiologien til fordĂžyelseskanalen.
FÞlelse av tretthet og mangel pÄ energi kan komme av kronisk stress. Og stress er ikke bare noe man opplever pÄ jobb. Det kan vÊre i dagliglivet for Þvrig, for eksempel hvis man ikke fÞler at man strekker til. Stress kan ogsÄ vÊre et symptom dersom man er utsatt for hets eller fysisk vold, og er et resultat av at man forsvarer seg fra Ä komme i lignende situasjoner ved Ä konstant overvÄke omgivelsene for Ä unngÄ fare.
Manglende oppfÞlging av ens egen mentale helse kan ogsÄ knyttes til en rekke kroniske sykdommer. For eksempel diabetes, astma og leddgikt. En annen, velkjent sammenheng mellom vÄr psykiske og fysiske helse er at man ved depresjon og angst ikke har vilje til Ä lage sunn mat eller trene regelmessig.
I denne studien fra Harvard University er det mye som kan tyde pÄ at god mental helse kan ha positive effekter pÄ helsen til hjertet ditt. Er du mye stresset frigjÞr kroppen hormonet kortisol, som forÄrsaker en Þkning i brodtrykk og hjertefrekvens. Og over tid kan mye stress eller andre mentale plager Þke risikoen for hjertesykdom.
