Dårlig fysisk og psykisk helse er tett forbundet med risikoen for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer. Det er også en forskjell i levealder og livskvalitet. Statistikk viser at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer i snitt lever ca 20 år kortere enn andre. De som sliter psykisk beveger seg ofte mindre enn andre, og isolerer seg mer. Dårlig søvnkvalitet er også et velkjent fenomen. Risikoen for fysiske plager øker i takt med konsekevensene av f.eks angst og depresjon.
Mange har kjent på den deilige følelsen av sommerfugler i magen når man er nyforelsket. Eller å kjenne på at man er litt kvalm før en stor begivenhet. Dette er bare noen eksempler på hvordan din mentale tilstand påvirker fordøyelsen. Andre, og mer alvorlige mentale tilstander, kan forsterke smerte og ubehag – og rent endre fysiologien til fordøyelseskanalen.
Følelse av tretthet og mangel på energi kan komme av kronisk stress. Og stress er ikke bare noe man opplever på jobb. Det kan være i dagliglivet for øvrig, for eksempel hvis man ikke føler at man strekker til. Stress kan også være et symptom dersom man er utsatt for hets eller fysisk vold, og er et resultat av at man forsvarer seg fra å komme i lignende situasjoner ved å konstant overvåke omgivelsene for å unngå fare.
Manglende oppfølging av ens egen mentale helse kan også knyttes til en rekke kroniske sykdommer. For eksempel diabetes, astma og leddgikt. En annen, velkjent sammenheng mellom vår psykiske og fysiske helse er at man ved depresjon og angst ikke har vilje til å lage sunn mat eller trene regelmessig.
I denne studien fra Harvard University er det mye som kan tyde på at god mental helse kan ha positive effekter på helsen til hjertet ditt. Er du mye stresset frigjør kroppen hormonet kortisol, som forårsaker en økning i brodtrykk og hjertefrekvens. Og over tid kan mye stress eller andre mentale plager øke risikoen for hjertesykdom.
